Noun

racketeer [pl. racketeers] , {law}
مبتز {أَمْوالَ النّاس}، {قانون}

Adjektive

racketeer {law}
غاصِب {قانون}
racketeer {law}
مُنْتَزِع {قانون}

Verb

to racketeer {law}
ابتز {مِنْ}
بلص {ـهُ مِنْ مالِهِ}

similar Results

racketeers (n.) , [sing. a racketeer]
racketeering {law}
ابتزاز {قانون}